DFS er en forkortelse for Det frivillige Skyttervesen. Dette er den organisasjonen som samler flest skyttere, og den ble etablert av Stortinget i 1892. Formålsparagrafen er som følger: «Det frivillige Skyttervesens formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig.»

Skytterne som er tilknyttet DFS er medlemmer av lokale skytterlag, som igjen er knyttet opp mot DFS. Organisasjonen samarbeider også med Forsvaret, spesielt Heimevernet, som ofte låner skytebaneanlegg fra organisasjonen. Dersom du ønsker å begynne med skyting kan du gå på et av nybegynnerkursene som organisasjonen arrangerer.

Baneskyting

En av skyteformene innen DFS er baneskyting med rifle. Denne finner sted om sommeren. Det tas i bruk faste skytebaner, som har overdekte standplasser. Det er også faste avstander skytingen foregår over. Skytingen skjer gjerne på pappskiver der anvisningen er manuell eller på skiver som er elektroniske. Der kan skytterne se resultatet av skuddene sine på en skjerm ved plassen de skyter fra. Under det årlige norgesmesterskapet, altså Landsskytterstevnet, arrangeres de mesterskap i baneskyting. Det konkurreres i alle klasser, og den som vinner får tittelen skytterkonge eller skytterdronning. På toppen av den fine tittelen får vinneren selvfølgelig også en kongepokal.

Klasse 1-5 og V55

Seniorklassene 1-5 samt Veteran 55 benytter seg som regel av baner på 200 meter, men det finnes baner som er 300 meter også. Når det kommer til standarden på 200 meter så har denne en skive på en meter i diameter. Det er her skytteren skal treffe blink. Selve blinken har en diameter på 10 cm og innerblinken er 5 cm. En bane på 300 meter har selvfølgelig også større blink. Klasse 1 skyter bare i liggende stilling. Klasse 2 og Veteran 55 skyter både liggende og i knestående. Klassene 3-5 skyter i alle tre varianter, nemlig liggende, knestående og stående.

Rekrutteringsklassene og veteranklassen V65 og V73, er de yngste og eldste klassene. Disse skyter fra en avstand på 100 meter. Målskiven har her en diameter på 60 cm, noe som gir en blink på 6 cm. Juniorer skyter en serie på fem skudd i knestående.

Hvert eneste år arrangeres det hundrevis av åpne stevner i nettopp baneskyting. Hvert skytterlag landet rundt arrangerer gjerne årlige klubbmesterskap, og i tillegg til det har vært samlag og hver krets egne mesterskap. Prikken over i-en er landsskytterstevnet om sommeren, der alle skytterne fra hele landet samles til dyst. Om høsten er det Nordisk mesterskap og her konkurrerer skyttere fra Norge, Sverige og Danmark. Dette er ikke et åpent mesterskap, her må du bli tatt ut for å kunne delta.

Det er også flere måter å drive baneskyting på, blant annet med pistol. Her er det viktig å bruke både hørselvern og vernebriller, slik at man unngår mulige skader. I tidligere tider var faktisk størrelsen på banen større enn den er i dag. Da foregikk baneskytingen på baner som var både 400 meter, 600 meter, 800 meter og 1000 meter lange. Det er en smule mer enn i dag!

Her er oversikten over klasser og skytestillinger: